Sinnadamen..

Tusen, tusen takk for mailer, kommentarer her og på instagram og meldinger på instagram på forrige innlegg – jeg blir SÅ GLAD inni hjertet mitt!! Dette varmer ubeksrivelig mye! Jeg må jo bare prøve litt til, men som sagt; å blogge for få lesere gir liten mening.. Særlig når jeg var så bortskjemt med oppmerksomhet på den forrige bloggen min sjarmogkaos.com!

Jeg har jo ingen andre mål med den nye bloggen enn å ha en liten gjeng lesere. Er ikke ute etter hverken penger eller nye interiør reportasjer fra hjemmet vårt -det har jeg allerede fått! Men som travel sykepleier med 3 ungdommer,hund og stort hus,  så har jeg definitivt ikke fritidsproblemer. Og blogging er faktisk overraskende tidkrevende! (Jobbe med bilder, tekst, produsere innlegg nok for den neste uken osv). Men så lenge det er gøy, så fortsetter jeg -så fremt jeg har lesere da, ha, ha! Så liker du bloggen, så del den gjerne med en venn du tror vil like den også!!

Og siden noen kanskje tolker meg som “sinnadamen”  etter forrige innlegg, så kan jeg jo like gjerne hoppe i det og innrømme at noen dager -så kommer hun frem. Noen kaller det PMS, gutta her i huset kaller det sinnadamen, ha,ha!

 

gjenbruk interiørblogg interiørinspirasjon boliginspirasjon

Det er en 2-3 dager hver mnd hvor hormonene raser villt. PMS som det så fint heter (Pokker-Mamma-er-Sinnadamen!) Og DET er ikke så gøy for omgivelsene..

Normalt så har jeg en høflig og positiv oppførsel – og biter i meg mye frekkhet som man kan oppleve fra andre. Men nå – ikke snakk om – jeg snakker før jeg tenker – og det er ikke så smart bestandig.

For eksempel – jeg irriterer meg ALLTID over følgende: du står i lang kø i matbutikken før den i kassa endelig skjønner at det kan være lurt med en ekstra person som tar en kasse til. Så står du der med 7 mennesker BAK deg i kø – og i det en ny dame kommer for å åpne en kasse stormer de BAKERSTE bort istedenfor at en følger den køen som opprinnelig var der.Sånn sniking irriterer meg sykt mye. Men har aldri sagt noe før. Men her om dagen, når det skjedde igjen, glefset jeg til vedkommende som elget seg forbi alle oss andre med stappa full handlevogn:  ” Jasså, du syns det er greit å snike eller?” Mannen ser litt flaut på meg og sier det er vel ingen kø der han gikk?  PMS trollet svarer kjekt at “nei den køen står jo her – det burde du jo vite siden du sto bakerst”

(nå skal det sies at de andre smilte lurt da, og han var litt flau der han sto og betalte, men jeg pleier da aldri å si noe om sånn oppførsel ellers..)

 

Det var vel heller ikke helt greit å klikke i vinkel på en busk jeg skulle dra opp i hagen. Etter noen forsøk kom PMS trollet og sparket og kjeftet på busken, kastet spaden på den og sverget at den busken skulle få råtne i skogkanten med sine dusterøtter, bare for å ende opp med å skamklippe busken til det ugjenkjennelige og legge en stein oppå resten av dustebusken..

Og jeg tror Herman syns det var ganske pinlig da vi sto i kø i kiosken – da en dame som “skulle rekke bussen” bare MÅTTE gå forbi alle andre for å kjøpe avisen og vaffel  som hun fikk personalet til å varme i mikrobølgeovn 3 ganger før hun var passe fornøyd.  Da glefser undertegnede HØYT til Herman at sånne frekke vaffeldamer burde stå i kø som alle oss andre og heller ta neste buss hvis det var så viktig å ha den dustevaffelen.. Herman ser på meg og hvisker; ” Mamma, nå er du sånn sinnadame – du må ikke det vet du, for sinnadamer får så mange skrukker i ansiktet”

Så nå må jeg forsøke å rydde unna PMS trollet før jeg blir et skrukketroll med hissighetsproblemer. Må bare bli ferdig med å irritere meg over bloggere med ræva clickbaits for å få klikk og jukse seg oppover lista…  (Jeg tørr forresten ikke engang tenke på hvordan overgangsalderen blir., når 2-3 dager hver med blir til konstant tilværelse av sinnadamen, haha -herreguuuuuuuud!!…)

Ha en fin kveld – og ikke snik i køen – så slipper du å bli glefsa til av sinnadamen! Og du? Liker du bloggen min så del den gjerne videre! Så er sannsynligheten mye større for at bloggen lever videre også -både med og uten sinnadamen!

Klem Cecilie

Sjarm og Kaos på instagram -følg meg gjerne!

Legge ned bloggen? Kjøpe trafikk? Lure lesere med clickbaits?

(Først -beklager dobbelposting. Men er noe galt med bloggen og må sjekke om dette innlegget kommer ut. Det andre ble bare borte..Uten å bli publisert…)

Min forrige blogg var en ganske stor og kjent blogg i interiørmiljøet. På den tiden hadde vi jo egen side -norske interiørbloggere. I tillegg oppnådde jeg ALT en interiørblogger drømmer om; Vårt hjem ble publisert i en rekke interiørmagasiner i Norge og utlandet. Dette kan du lese mer om HER! Vårt hus i media! 

Jeg sluttet å blogge etter å ha mistet først mamma, og deretter pappa, altfor tidlig pga kreft. Alt ble mørkt og motivasjon rundt å blogge om noe så meningsløst som interiør ble lagt bort. Jeg mistet interessen og gløden.

interiørblogg

Men så har denne interessen sakte, men sikkert kommet tilbake. Så jeg bestemte meg for å prøve på nytt -denne gangen her på blogg.no. Jeg skjønte jo at det ville bli vanskelig å bli sett. Og at det ville bli en utfordring å bygge opp en helt ny blogg med faste lesere. Nå er jo dessverre ikke den samlesiden til Norske interiørblogger aktiv. Og dumme meg slettet jo den forrige bloggens facebookside som hadde rundt 14000 følgere.

Og jeg prøver å dele bloggen, publisere til ulike tider, flere innlegg om dagen osv. Men ingenting funker. Det er umotiverende få som har sett/lest bloggen. Og selvsagt er ikke dette en fantastisk bra blogg, for all del, men at noen vil trives her inne, det vet jeg. Men jeg klarer ikke å fange de som faktisk liker denne type blogg. Jeg bare drukner i innlegg fra mange hundre bloggere. Og uten en oversikt over bloggene utenom de som er på topp 100 liste finnes jo ikke.

Så hva gjør man da? Skal man bare droppe bloggen? Kjøpe trafikk inn til bloggen for å holde seg fast på topp 100 lista (som er ganske tydelig at enkelte bloggere har gjort) eller bruke latterlige clickbaits for å få klikk? Det sier seg selv at det ikke er aktuelt hverken å kjøpe trafikk eller begynne med “lureoverskrifter” -selv om jeg ser daglig at MANGE bloggere benytter seg av nettopp det. Så å legge ned er vel sånn sett kanskje like greit. For det blir meningsløst å blogge uten lesere.

interiørblogg

I tillegg har jeg virkelig drømmejobben som spesialsykepleier og flysykepleier. Jeg jobber både med akuttmedisin og reiser hyppig til utlandet for å hente pasienter hjem til Norge -både på rutefly og på en av våre ambulansefly. Jeg skal forresten til Benidorm i helgen for å hente en pasient, blir digg med litt sol og varme! Drømmejobben og livet som mamma til 3 ungdommer er ganske tidskrevende. Og da må bloggen være en lystbetont hobby. Nå er det mest en sånn “og søren, må huske å blogge litt denne uken også..”-hobby.

interiørblogg

Jeg skal iallefall legge ut noen flere innlegg den neste tiden og se. Hvis bloggen er til glede for noen, så fortsetter jeg gjerne. Men uten å jukse. Og fortsetter det som nå, med en usynlig blogg som ikke blir hverken sett eller lest -så er det enkelt å bare droppe det. Jeg har nå åpnet min gamle blogg igjen, så kan dere jo se litt av alt det som tidligere har vært publisert. Er også egentlig veldig fornøyd med oppsett på den gamle bloggen. Så får jeg bare se og kjenne litt på det, om blogging kanskje var en kul hobby jeg hadde, men som jeg ikke gidder å bruke tid på i fremtiden.

Vil du ta en titt på den gamle bloggen, så trykk på linken; SjarmogKaos.com  

Og har du tips til hvordan man kan få flere til å oppdage bloggen, så gi meg beskjed. det er jo da det er gøy, når man blir lest og sett!

Klem Cecilie

Sjarm og Kaos på instagram -følg meg gjerne!

10 utsagn du ALDRI vil høre i dette huset!

Sånn helt (u)seriøst – en liten liste over 10 utsagn du sannsynligvis ALDRI ville fått høre her i huset om du var flue på veggen.. Les og le! Jeg vet MANGE kan kjenne seg igjen i minst 2-3 på den listen! Er du en av de??

interiørblogg

 

1) “Så hyggelig å se deg mamma – var det travelt på jobben idag? Vi tenkte du kanskje synes det var hyggelig at vi gjorde noe for deg, så vi har ryddet og støvsugd hele huset, og rydder gjerne opp etter middag også. Så kan du slappe av litt så lenge!”

(Istedenfor er det bare å snuble over jakker, sko og skolesekker i gangen, stua og kjøkkenet er full av oppvask og matrester etter at gutta har spist “sen lunsj” fordi matpakka var så kjedelig. Rydde gjør de bare hvis de a) blir truet til det – eller b) får en premie for det.

2)” Jøsses – her var det jo helt tomt for spaghetti!”

(Jeg mener – har du noensinne opplevd at det faktisk blir helt tomt for spaghetti når du har dette til middag?)

3) “Jeg rekker aldri å bruke opp alle pengene på lønnskontoen før neste lønning. Nesten litt slitsomt ass, må bli litt flinkere til å overføre til sparekontoen selv om det er flere hundre tusen på den også..”

(Den følelsen ass, når du står på matbutikken rett før neste lønning og skjelver av frykt for å få AVVIST når du skal betale.. Og den påfølgende sure minen til kassapersonalet som plutselig har behov for å bruke utestemme mens han/hun ringer på butikksjefen og med utestemmen sier i telefonen at kunden fikk avist på kortet så nå må aaaalt slås ut igjen, mens vedkommende sukker tungt – som om du akkurat har påført vedkommende straffearbeid. Så står du der, ler nervøst og ser på den lange køen av mennesker som plutselig fant det betraktelig mer interessant å følge med på den ydmykende stemningen ved kassa enn å smuglese Se&Hør.., og plutselig bruker også du utestemme  mens du sverger på at nå er kontoen hacka, får selvsagt har du penger på kortet! Nei nå må du ringe banken umiddelbart og finne ut av det slik at de fenti tusen og noe du egentlig har på konto ikke er svindlet ut av kontoen din. Så smiler du nervøst og sier du bare skal hente det andre bankkortet i bilen og det er bare å legge varene til side. Så lusker du ut i bilen med 150 i puls mens du sverger at du ikke skal sette dine ben i den butikken igjen på minst et år.. Den følelsen ass..

4) “Mamma – er det greit at vi tar fisk til middag idag? Og jeg ville bare si at jeg tok ekstraleksene tidligere idag, og har bestemt meg for å legge meg litt tidligere hele denne høsten. Synes det er kjempeviktig med nok søvn, og dessuten er jeg egentlig ganske lei playstationspilling..”

(Ja jøss – og jeg er sikker på at det faktisk snør i helvete – helt sant)

interiørinspo

5) “Beklager kjære – ikveld orker jeg ikke – tror jeg har litt vondt i hodet og er litt sliten..”

(Sagt av ektemann – never – ever going to happen. Mann er mann)

6) ” Kjærsten min? vi skal ikke bare legge oss nå da, jeg føler energien og kreativiteten boble og vil gjerne prøve noe nytt denne kvelden – hva sier du om heftig rollespill og rosa lateks?”

(Sagt av fruen i huset. Kommer seriøst never-ever going to happen.. #3 barns mamma i tredelt turnus – energien er på bunn-nivå i det 21 nyhetene surfer på skjermen..)

7) “Skal vi dra på Ikea på lørdag? Jeg eeeelsker Ikea, og dessuten er vi tomme for duftlys!”

(Den dagen denne setningen kommer fra ektemann er isåfall den dagen han har byttet side, for å si det sånn..)

8) “Jeg skal aldrig dra på loppemarked, bruktmarked, Ikea eller andre interiørbutikker noensinne. Er egentlig borkastet tid og penger. har man en sofa, en seng og en tv – ja så har man det bra nok ass. “

(Dette kunne faktisk være sagt av min bedre halvdel, men fra meg? Bare hvis jeg blir komplett dement).

9) Nei – nå er det jammen på tide å tenke praktisk! Vi hiver ut alt som er mer enn 5 år gammelt, og kjøper to fete lenestoler med innebygde høytalere, koppeholder og borrelåsfeste til tv-kontrollen. Nå skal komfor prioriteres!”

(Dette kunne faktisk OGSÅ være sagt av min bedre halvdel, men igjen – bare tanken gjør meg sur..)

10). “Idag bare MÅTTE jeg skryte litt av deg, min kjære kone! Når jeg satt med gutta i lunsjen følte jeg for å vise de den flotte ginen med fjærskjørt og brudekjoleoverdelen. Jeg viste de bilder av den også. Det er noe med den tilfredsstillelsen å se hvor misunnelig gutta blir på meg som har en så talentfull kone. Jeg er mektig stolt over hva du får til i huset vårt, og selv om det skal mye til å toppe ideen om 200 år gammel fjøsgulv på stueveggen og utstoppa svane som prikken over i’en – så joda – du er og blir de fleste menns våte drøm – og heldigvis er du bare min – klart jeg må skryte litt av deg!

(…………..)

interiørblogg

Ha en fin uke!

Ps; Jada -kommer innlegg om disse utstoppa fuglene også -og det innlegget MÅ du få med deg!

Klem!

Cecilie

Sjarm og Kaos er på instagram! Masse fin interiørinspo!

Venter på ventetiden!

Endelig er halloween over! Dette gleder meg like mye som en bøtte full av godis gleder barna.

For det betyr at jeg endelig kan starte juleforbredelsene! Tviler på at det finnes mange som er så gira på julen allerede i starten av november – men det må jo være opp til hver enkelt når man vil starte!? Dummeste jeg hører er alle de som har så himla bestemte meninger om NÅR det er innafor å starte juleforbredelsene  -som om de sitter på fasiten og alle vi som faller utenfor denne fasiten provoserer de ved å “tyvstarte”.. Altså; jeg blander meg ikke opp i hva andre mener og gjør – og forventer det samme tilbake. Ferdig snakka.

 

Jeg er en så ekstremt julete person – og desember er uten tvil min desiderte favorittmåned. Hele desember. Jeg elsker stemningen, musikken, luktene, julepynten, kosen, gleden og hyggelige selskaper med gode venner, og førjulskosen. Og selv om desember ofte er ganske fullbooket og tidvis stressende, så er det allikevel en så himla fin tid!

juleinspirasjon

Jeg har tidligere hatt en råfin julereportasje med mange fine bilder fra huset mitt i ulike magasiner – og jammen kommer den til å bli publisert i år også  -denne gangen i Tyskland og et tysk magasin! Det betyr at mitt julehjem nå er trykket i 2 norske magasiner, et i Finland og nå altså Tyskland – 4 ulike blader i 3 land – klart jeg synes det er gøy! Men så bruker jeg jo også tid på å skape julestemning i huset – og bruker god tid på å få det til. Alle bildene fra reportasjen skal jeg selvsagt dele her på bloggen, men alt til sin tid! Bildene fra reportasjen skal selvsagt komme her på bloggen også -det kommer masse juleinso innlegg utover nå!

 

Det jeg er mest stolt av når det gjelder både juleinteriør-reportasjen, og den andre som er laget hjemme hos oss fra vanlig hverdags-stilen her hjemme (altså slik huset er de andre 11 mnd i året)  -det er at alle bildene er 100% ekte.

Det vil si at absolutt alt er slik jeg har stylet og satt sammen ting, på mine premisser og med mine ting. Det har ikke vært flyttet på så mye som en pute fra en såkallt interiørstylist. Og det er sånne reportasjer  -hvor du ser at det faktisk gjenspeiler et ekte hjem – det er de jeg blir mest inspirert av og liker best. Av flere grunner.

De reportasjene som er stylet av en såkalt stylist er ofte kjølige, uten personlig preg og med et “perfekt” innhold som gir følelsen av at jeg har sett dette 100 ganger før.. Det er de samme “it” tingene, det samme preget og ofte totalt uten personlighet, lunhet og varme. Det ser mer ut som en produktkatalog enn et hjem..

Den andre varianten  -som spesielt mange bloggere forsøker seg på – er å ha bilder som er så gjennomtenkt oppstilt og stylet at det grenser til komisk. Feks et  striglet kjøkken med en veltet champagneflaske på benken og en rød leppestift som en wow-effekt. Eller et soverom med en delikat ballkjole henslengt nederst i sengen som har 5 sengetepper i lag på lag og 16 puter i en kunstig konstruksjon – og selvsagt – et par knallrøde stilettsko liggende på gulvet.

Ja jøss – flotte bilder – men inspirerer det egentlig? Sitter du da og tenker – ja nå legger jeg finkjolen på sengen og penskoa på gulvet?

Ikke jeg iallefall… Da synes jeg det mer handler om det foto-estetiske – ikke om interiørinspirasjon.

 

Derfor vet jeg  -at når jeg leser en interiør-reportasje laget av fotograf Jeanette L Bækkevold og journalist Kjersti Lunnan Aass  -da er det et ekte hjem uten oppkonstruert, kunstig styling – og denne duoen er råflinke på å snuse opp mange flotte hjem som virkelig inspirerer! Og siden de frilanser – finner du jobbene deres i de fleste interiørblader – blant annet Vakre Hjem som min reportasje var i!

Men nok om det, måtte bare få det ut – – nå venter jeg altså på ventetiden (advent).

inspirasjon jul

Gleder meg til å starte pyntingen i år også – og dette gjør jeg alltid siste uken i november – så huset er julepyntet 1 søndag i advent. Det er fordi jeg vil ha mest mulig ut av førjulshyggen, og fordi det er nok å bruke tiden på i desember – og da er det så digg å komme hjem til ferdig pyntet julehus!

 

Vi drar alltid innom minst et julemarked i førjulstiden. Vi har vært i Gøteborg – og jeg kan virkelig anbefale julemarkedet i gamlebyen Haga – en helt fantastisk koselig gågate med spesielle små butikker og juleboder – kommer man ikke i julestemning der er man egentlig ganske rar.. Vi besøkte også Gunnebo slott når vi var i Gøteborg – de har kun julemarked første helgen i desember – og den er virkelig også verdt et besøk. Nydelig slott med ulike bygg som i storhetstiden var bebodd av sveriges rikeste familie med sine tjenere, gartnere, stallgutter osv. Utenfor de ulike bugningene, og inne i slottet var det mange utstillere som solgte juleting. Og i den minste huset – som opprinnelig var et lite 2 romshus for stallguttene – der sto en gammel nissekone og serverte grøt. Helt uforglemmelig julete opplevelse for hele familien!

Vi var også innom Liseberg som også reklamerer med sitt julemarked. Men når de ikke setter begrensninger for hvor mange de slipper inn – så kan jeg bare understreke at det var verre enn “sild i tønne” opplevelse. Det var så mye folk at man ikke engang klarte å styre hvor man skulle gå – man måtte bare følge mengden av mennesker da det var umulig å komme seg hverken til høyre eller venstre.. Og minst 45 minutter kø på de få attraksjonene som var åpne – og julebodene var det umulig å få tittet i – med mindre du er 2 meter høy..Helt dustete opplegg – og kommer nok aldri til å dra tilbake dit.. Men som sagt – gamla stan Haga og Gunnebo slott i Gøteborg anbefales virkelig!

Jeg har også vært i Krakow 8 år på rad og besøkt julemarkedet der også. I tillegg til Oslo. Vil gjerne oppleve et “nytt” julemarked i år -men ingenting er planlagt/bestemt.  Del gjerne med meg dine tips om julemarkeder og ting som gir deg julestemning!

Cecilie

Sjarm og Kaos på instagram her!

 

 

Ikke akkurat 4 stjernes middag..

Noen dager er det best å ikke fortelle ektemann hva en skal ha til middag.. har vi for eksempel noe som inneholder fisk, er det MISTENKELIG ofte akkurat de dagene han bare MÅ jobbe litt overtid..

Så klok av “overtidserfaring” blir nå fiskeprodukter smuglet inn og lagt under andre matvarer. Merkelig nok har han utviklet en fiskeradar uansett, og jeg blir ikke lenger overrasket når jeg midt i fiskekakesteking eller fiskegratengoppvarming får en telefon om en eller annen krise som DESVERRE gjør at han kommer LITT senere hjem, men for all del bare spis middag – han fikser “noe” på vei hjem. Dette “noe” er da mistenkelig ofte kebab eller pizza…..

<img src=

 

Så idag var det ingen nåde. Her ble det faktisk servert en blank løgn om spaghetti til middag. Sannheten var selvsagt noe helt annet – nemlig barnefavoritten fiskepinner.

Ektemann innser kjapt at slaget er tapt når det lukter fiskepinner lang vei. At han plutselig kom på at han hadde glemt noe på jobben ble kjapt avvist. Slukøra måtte han innse at dagens middag faktisk ble fisk.  Han ble vel ikke så veldig mye blidere av at jeg glemte middagen litt da jeg jeg ble oppringt av en venninne og skravla såpass lenge at fiskepinnene gikk fra blekfryst til svartsvidd.. Stemningen ved bordet var ikke akkurat lystig. Men gutta koste seg iallefall da!

<img src=

Jeg tror ektemann var sånn passe sulten da han luftet Doris senere på kvelden. Og da ble vel ikke saken bedre ved å se naboen ha “4 stjerners middag” innspilling.. For en ting er vi nok begge sikre på; naboen serverer nok IKKE svidde fiskepinner i beste sendetid på tv…….

Følg meg på instagram også -mange interiørbilder å bli sjarmert av!; SjarmogKaos på instagram finner du her!

Takk for at du leser bloggen! Stor klem

Cecilie

Sjekk mobilen til barnet ditt -ny mobbeapp sprer seg som ild i tørt gress!

Har du hørt om YOLO? Det hadde ikke jeg, før jeg ble obs på den for noen dager siden. YOLO er en app man kan laste ned som er tilknyttet snapchat. (Man må altså ha snapchat for å kunne bruke YOLO). Med YOLO kan man sende anonyme meldinger. Det betyr at det er fritt frem for hvem som helst på barnets venneliste på snap til å sende anonyme meldinger. Og når man kan være anonym, så blir jo ofte meldingene veldig stygge og/eller grove. Det er egentlig overraskende hvor stygge barn ned i 11-12 års alderen kan være.

Jeg kan forklare bedre hvordan YOLO fungerer. La oss kalle barnet i dette eksempelet for Marie.

Marie har snapchat og der har hun alle i klassen, alle på håndballen og noen andre venner på vennelisten. Hun laster ned YOLO. Hun får da en link på sin egen YOLO app, som hun kan legge ut på My Story på snap. I linken står det: Ask me anything anonymously. Deretter kan hvem som helst på Marie sin venneliste på snapchat trykke på linken og sende anonyme meldinger/spørsmål. Deretter er det meningen at Marie skal svare på dette spørsmålet og trykke på Send. Da havner både det anonyme spørsmålet og det hun svarer ut på My Story -og alle kan se det.

Den fungerer litt som leken “nødt eller sannhet” hvor barn utfordres til å svare på tidvis ganske flaue spørsmål -ofte om kropp, følelser, rangeringer av penest/kulest i klassen etc. Men dette er en ting. Det som er MYE verre er at man ofte mottar ekstremt stygge meldinger. Grove med seksualisert innhold eller andre ting som kan gjøre barnet utrolig lei seg, redd osv. YOLO er rett og slett en ren mobbeapp. Og det kjipe er jo at ikke bare kan barnet få meldinger direkte til seg selv og om seg selv. Men barn sender også anonyme, slemme spørsmål eller meldinger til andre om en konkret person.

For eksempel: Marie sletter YOLO appen da hun bare fikk stygge anonyme kommentarer/spørsmål. Men en annen i klassen -Lene -får da en anonym melding om Marie. Det anonyme spørsmålet kan da feks være; “Hvem er stygg og feig og har slettet YOLO for å slippe unna?” Lene svarer da “Maria” og trykker på send. Og da legger både spørsmålet og svaret seg på Lene sin My Story så alle på Lene sin venneliste kan se det. Inkludert Marie selv. Uten at Marie kan slette eller unngå det.

interiørblogg

YOLO er som sagt er ren mobbeapp. Jeg har selv sett eksempler på hva som har blitt skrevet av 12 åringer ala “Sug pikken min”, “Du er stygg og feit”, “Ingen liker deg” osv. Kan egentlig fortsette i det uendelige. Både politiet, barnevakten, utdanningsforbundet og røde kors er klare på at om barnet/ungdommen din har YOLO -så MÅ den slettes. Ditt barn har overhode ikke behov for denne appen i det hele tatt. Den er kun en farlig og ondskapsfull mulighet for barn/ungdommer til å sende helt uakseptable meldinger til hverandre.

Heldigvis har ingen her i huset den appen, men jeg har gitt de klar beskjed om at OM de lar seg friste til å laste den ned, så tar jeg fra de mobilen. Jeg vil på ingen måte at mine gutter utsetter seg for noe de selv ikke har kontroll på. Det bør heller ikke du -så sjekk mobilen til barnet/ungdommen din og slett YOLO om den er der.

HER er link til Barnevakten.no sin artikkel om YOLO   og  HER er link til utdanningsnytt. Ellers er det bare å google, så finner du artikler fra BT, Aftenposten, nattpatruljen til politiet m.m

Det er dessverre umulig å beskytte barna helt mot alt det kjipe og onde som kan skje på mobilen. Det er vanskelig å henge med på alt av apper og nye muligheter. Det viktigste er å snakke mye og ofte med barna om hva de opplever på sosiale media. Forklare og ha klare regler. Men uansett hvor god kontroll du tenker du har, så kan det allikevel fort skje at noe ikke blir sett. Og som sagt; har barnet appen YOLO, så bør den slettes.

Cecilie

Jeg HATER Halloween! Meningsløs dag hvor mange barn blir utelatt..

Halloween er seriøst den mest IDIOTISKE dagen i året. En helt grusom tradisjon som dessverre forlengst har etablert seg her i Norge. Jeg blir sur bare jeg tenker på det konseptet. Og det er mange grunner til å virkelig hate denne dagen.

  • Kjøpepress. Det forventes at ungene skal ha kostymer. Hus skal dekoreres. Alle må sørge for å ha godteri i hus. Hele konseptet er egentlig en eneste stor kjøpefest hvor butikkeiere gnir seg i hendene over teite nordmenn som kjøper gresskar, stygge/ekle dekorasjoner, tonnevis med godteri og grusomme kostymer.
  • Mange barn blir utelatt/eksludert. Hvert år sitter mange barn å gruer seg til denne dagen. Fordi de ikke har noen å gå med. Ofte kombinert med at de får med seg andre sine “kule” planer om fest/sammenkomst og kostymer. Halloween er offisielt den største mobbedagen i Norge. For her gjelder ikke de samme kjøreregler som de fleste barneskoler ang bursdager om å invitere alle. ALLE foreldre må ta et felles ansvar for at ALLE barn har noen å gå med. Det er det minste man kan gjøre for å sørge for at noen sitter hjemme og ikke har noen å gå med på en dag hvor alle barn er gira og gleder seg. Ta ansvar!
  • Barna kler seg ut i helt grusomme kostymer. Det skal være fokus på døden, det skal være ekkelt, skremmende og motbydelige inntrykk. Det går i monster, skremmende figurer fra ulike skrekkfilmer, blod, innvoller, drapsvåpen som kniver/økser, truende zombier osv. Opplegget er å være mest mulig skremmende kombinert med døden.
  • Det er et evig mas fra tiggende barn som går på autopilot: Knask eller kneeeeep. Det er om å gjøre å gribbe til seg mest mulig godteri -de går med BØTTER og poser -og kommer hjem med mer godis enn de generelt ellers ville klart å få hjemmefra ila et helt år. 
  • Mye av godteriet er også ekkelt; Gammelt som har gått ut på dato, godteri som ikke er pakket inn -og gudene skal vite hvor mye dritt og bakterier det er på det seige, ekle løsgodteriet som klumper seg sammen i en eneste stor bakteriebombe.
  • Hærverk, eggkasting og ufin/skremmende oppførsel eskalerer voldsomt på Halloween. Særlig ungdommer synes det er kult å gjøre ufine ting som å kaste masse egg, ringepigg (som om man ikke fra før av er lei av å åpne den døra den dagen..), skremme folk med feks isopor-gnikking på vinduer, sprute ketchup på vinduer og dører, ketchup og egg i postkasser, kaste hundebæsj på terassen osv osv. (Dette er eksempler jeg har lest om i media ihvertfall).
  • Og hva faen er greia med å “feire”/fremheve døden på den mest motbydelige måten???
  • Mennesker som har alvorlig psyiske helseproblemer og eldre med demens etc vet ofte ikke noe om denne idiotiske dagen. Kan ha glemt. Kan være såpass utafor at de ikke får det med seg. Ikke vet at de må skru av ALT utelys for å slippe den tiggingen. Og dermed klarer de ikke skjerme seg godt nok. Hverken for all dekorasjon i nabolaget og alle butikker om alt fra skjelett, gravsteiner, monsterkostymer og ekle dekorasjoner som skal forestille død og fordervelse på den mest grusomme måten.

Poenget mitt er; Halloween er en helt meningsløs og stygg tradisjon. Jeg klarer ikke å finne på EN ENESTE positiv ting å si om Halloween. Ikke. En. Eneste. En.

Jeg hater halloween

 

Dessverre har jeg barn som selvsagt elsker denne dagen. Fordi det er gøy å kle seg ut. Fordi det er kult å få nærmest ubegrensa med godteri. (Og selv om vi begrenser mengden de får lov å spise, så tror jeg mye av dette spises underveis for å kose seg maks). Jeg har forlengst innsett at min kamp om å droppe Halloween her hjemme er nedstemt. Og jeg gidder absolutt ikke å være den kjjpe mamma’n som nekter de å bli med venner på dette våset. Men vi har noen klare regler og å være høflig, ikke skremme noen, ikke gå til de som har slått av utelyset og absolutt ikke være med på bøllestreker, eggkasting etc. Og fordi mine barn har gått/går rundt, så må jo dessverre også vi ha godteri her hjemme til de som kommer hit. Og jeg smiler tappert og skryter av kostymene mens jeg deler ut (innpakka) sjokoladebiter oppi de overfyllte bøttene som ungene knapt klarer å løfte fordi de er fulle av godteri og dritt.

Men jeg skulle ønske hele tradisjonen forsvant for godt. Jeg driter i hva den opprinnelig var ment som og historien bak. Og spør du ungene hvorfor vi “feirer” Halloween, så er det ikke en kjeft som vet hvorfor.

Det jeg savner er julebukk. Barn med nisseluer som synger julesang. Og som ble kjempetakknemlig for en klementin eller noe julekaker. Som man allerede hadde i hus. Ingen kjøpepress, ingen ekle kostymer og ingen truende/skremmende oppførsel.

Nå er den mest idiotiske dagen her igjen. Hvor barn skal løpe rundt på tiggerunde i ekle kostymer. Og vi skal selvsagt ta imot de på en hyggelig måte. Jeg har forlengt innsett at denne dagen har kommet for å bli, og jeg har selvsagt ingenting jeg skulle sagt. Og det er en selvfølge at vi bidrar i nærmiljøet med å ha godteri klart og later som vi blir skremt av kostymene deres. Vi spiller med. Men ikke faen om jeg bruker en eneste krone på dekorasjoner. Ikke faen om jeg skal sette ut skjeletter, gravsteiner med blod på og ekle hekser hengende ved døra. Skjer ikke.

Og når egne barn er ferdig med dette våset, så skal jeg emigrere til en hytte langt inni skogen hver eneste halloween så lenge jeg lever. Men da må jeg også forbrede meg på å vaske egg fra vinduer og tørke ketchup fra postkassa. For det er nok av unger som går for knep selv om de har bøtta full av knask.

Som sagt -jeg hater Halloween…..

Cecilie

 

Ut i fra undersøkelser publisert i blant annet Dagbladet misliker over halvparten av nordmenn Halloween. Med god grunn. Så er definitivt ikke bare jeg som er en surmaga, sær kjerring -selv om mange selvsagt vil kalle meg det. Men jeg hadde bytta halloween mot julebukk uten å blunke. Jeg opplever nok død, blod og innvoller på jobb. Trenger ikke små barn i kostymer for å minnes de døde..

#delmeg #haterhalloween

Hvis bikkja kunne sendt tekstmeldinger..

Har du Hund så VET DU at livet ville vært fryktelig kjedelig uten. De som ikke har hund selv, tror jo at disse hårdottene kun er skapt for å spise, sove og gjøre fra seg, men vi som faktisk har en hund i huset vet selvsagt bedre. Dette er ulv i fåreklær, smarte skapninger som vet hvordan de skal styre oss uten at vi selv skjønner det.. Hvor mange ganger har jeg ikke vært opptatt med noe viktig for så å pluteslig finne meg selv sittende med 15 kg pels på fanget som vil bli massert og klødd bak øret?

Eller når man er i hagen og jobber, og før du vet ordet av det kaster du ball med bikkja mens du prater med babystemme?

cocker spaniel

Jeg har tenkt litt i det siste, hva hvis Doris kunne sendt oss sms mens vi var ute/på jobb? Tipper det ville blitt endel ala disse meldingene:

På morgenen;

Doris; Er det lenge til du kommer hjem?

Jeg; Herregud, jeg dro for 10 minutter siden.. Så ja det er lenge til. Gå å legg deg – plutselig er vi hjemme igjen.

Doris: Ok.. Men du? Syns ikke husfar det er litt vel femi med rosa laken? De er gode å ligge på da!

Jeg; Hvordan vet du at vi har rosa laken?? Jeg VET at jeg redde opp sengen før vi dro!!??

Doris: Øøøh, ojda, ja det var det jeg kanskje ikke fikk lov til, men jeg dro av sengeteppet og la meg på puten din – jeg eeeeelsker puten din!

Jeg; DORIS!!!! Det ER IKKE LOV – FY DEG – gå ned av sengen med engang!!

Doris; Er det lenge til du er hjemme?

Jeg; Herregud, JA har jeg svart.

Doris: mmmmmmhh, ok – sover litt jeg nå da “smilefjes”

Jeg; GÅ NED fra senga!

Jeg; Doris?

Jeg; Hallo???

På ettermiddagen:

Doris; Yo sister! Skal du i butikken på vei hjem?

Jeg; Nei, hadde ikke tenkt til det. Er vi tomme for hundefor?

Doris; Nei, men vi trenger grillpølser!

Jeg; Nei, det gjør vi ikke – vi skal ikke grille idag.

Doris; Hvem snakket om å grille?

Jeg; Doris – ærlig talt – du vet du ikke kan få pølser – du er på diett!

Doris; Syns det slankehysteriet har tatt helt av – syns du skal ta en pause fra alle hundebladene – jeg er fin nok som jeg er! Du vil vel ikke ha en radmager hund hvor du kjenner ribbeina når du klapper meg? Grøss ass!

Jeg; Nei, men vi er vel noen kilo unna den situasjonen, er vi ikke??

Doris; Husk pølser da – glad i deg!

Jeg; Ikke smisk, det funker ikke..

Doris; Hvis jeg sender bilde av de søte øynene mine da? Det uttrykket jeg lager når jeg syns litt synd på meg selv, men stadig fatter håp om en positiv hendelse?

Jeg; Nei.

Pling!: “Motatt 1 bildemelding fra Doris”

Jeg; Kutt ut – sånne selfier funker ikke – jeg skal ikke i butikken..

Doris; Greit. Er de blå sandalene i gangen veldig nye?

Jeg; Du VÅGER ikke å tygge på de nye sandalene mine!!!!!!!!!!!!

Doris; Skal du i butikken på vei hjem fra jobben da? En pakke pølser er ikke mye forlangt for å redde nye sandaler!

Jeg; Om du så mye som snuser på de sandalene så har jeg et ord til deg; KENNEL.

Doris; Kjøp pølser da – pliiiiis?? Oooooo – nå kom gutta hjem – jeg må løpe! Nå skal det luktes på underliv samtidig som jeg logrer intenst og bjeffer velkommen – snakkes!

På kvelden:

Doris; Du vet den nabohunden som du kaller for kjøter?

Jeg; Ja – hva med han?

Doris; Jeg syns han er litt kjekk jeg! Har jeg løpetid nå forresten?

Jeg; Nei heldigvis ikke – det er så forbaska mye styr med deg og den trusa med bind ass..

Doris; Ikke nevn det engang – hva tror du jeg syns om å gå med truse så alle kan se det? Herregud så pinlig ass..

Jeg; Men hva ville du si om nabobikkja?

Doris; Vi har en avtale om å treffes når jeg har løpetid “hjerte” “Smilefjes” “Blunkefjes”

Jeg; DU VÅGER IKKE å parre deg med den kjøter’n! Dessuten nekter jeg å tro han rekker opp – du er en cocker spaniel, han er en minipuddelmix av gudene vet hva..

Doris; Hva vet du om han rekker opp eller ikke??

Jeg; Jeg VIL ikke vite.. Men du kan be han slutte å pisse på søppelkassen vår..

Doris; Jeg syns det er søtt med de små beskjedene og kjærlighetserklæringene han legger fra seg jeg!

Jeg; Men VI liker ikke piss på søppelkassen vår  -så be han kutte det ut!

Doris; Du er så kjip ass..

Jeg; Kom da, skal jeg klø deg litt på magen!

Doris; Who-hoo – jeg har verdens beste eier ass – looooooove youuuuuu!!

cocker spaniel

 

Ha en fin dag – med eller uten hund!

Ps: Les gjerne det første innlegget av “Hvis bikkja kunne” – Her er innlegget!

Klem

Cecilie

Sjarm og Kaos på instagram -masse fin interiørinspirasjon! Følg meg gjerne!

#interiørblogg #livetmedhund #hverdagshumor

Hyttetur og halloweenplaner!

Dette innlegg  skrev jeg etter en helg på hytta i starten av oktober for noen år tilbake. Like komisk da som nå! Og heldigvis har de vokst fra de helt komplett idiotiske kostymeønskene til Halloween. Men tro meg -vi har diskutert en god del kreative og mindre kreative ideer opp i gjennom årene.. Leser du videre kan du jå få en liten smakebit..

Da er en helg på hytta vel overstått! Vi har gått lange og fine turer i fjellet. Gutta er iallefall enige om at turene har vært lange.. Og litt fine når de bare får hvilt seg og tenkt seg litt om.. ; )

Bikkja har kost seg glugg ihjel og løpt milevis over lyng og myrer. Et realt bad med en liter hundeshampoo står nå på programmet da den hvite pelsen nå er svart av myr og lyngkvister..  Det samme KUNNE man sagt om gutta også, men heldigvis har vi dusj på hytta!  Ikke at vi er så sabla kresne, men utrolig digg med hytte som har dusj, oppvaskmaskin og vaskemaskin når en har tre gutter og en bikkje ; )

cocker spaniel

 

Det er veldig koselig å være sammen på hytta, man får en annen type kvalitetstid sammen. Spesielt når vi har trasket innover fjellet, så har vi snakket om mye rart sammen. Herman har pratet på inn og utpust kilometer etter kilometer, og vi andre har forsøkt å henge med så godt vi kan.

Siden gutta er over middels opptatt av spilling på playstation og PC innså jeg fort at vi måtte ha en regel om at vi kunne snakke om hva som helst bortsett fra om spilling. Da var det stille en stund før Herman mente det var HÅPLØST å finne noe annet å prate om. Så da gikk vi i minst et kvarter mens vi diskuterte at det faktisk finnes andre gleder i livet enn spilling..

Herman; “Mamma, snart er det sånn halloween vet du. Kan jeg kle meg ut som et skjelett uten hode og som det kommer blod ut av nesa og munn på?? Please’a – det vil jeg, kan du lage sånn kostyme, vær så sniiiiiiiiiiiiiiiiiiill??”

Marius; ” Herregud Herman, hvordan kan det liksom BLØ ut av nesa og munn når du ikke har hode da? Hæ? Hæ?”

Herman: ” Å, søren det tenkte jeg ikke på.. Jo forresten, jeg bærer hode under armen og så renner det masse, masse blod ut av det hodet!! Kan du lage sånn kostyme til meg mamma??”

Ektemann; ” Herman, hun kan ikke sy inn en knapp engang, hvordan i all verden tror du mora di skal lage et helt kostyme? Ha,ha”

Oliver; ” Er vi snart framme?”

Jeg: ”  Nei Oliver, vi skal gå litt til. Og til deg kjære; Dust, selvsagt kan jeg sy, jeg bare gidder ikke! (ren løgn selvsagt, han har jo helt rett..) Og Herman; Nei jeg kan ikke sy et skjelettkostyme med hode under armen som det renner masse blod ut av. Du får to valg; enten et spøkelse for da tar jeg et hvitt laken og klipper ut øyne, eller jeg snurrer deg inn i dopapir og så er du en mumie – hvor kult er ikke det??

Herman ser skeptisk på meg. “Skal jeg være en dorullmumie? Serr? Herreguuuud så pinlig, mamma!”

Oliver; ” Er vi fremme snaaaaaaaaaaaaart?????!!!!!”

Jeg; ” Nei Oliver, vi er ikke fremme enda!.. Og Herman – dopapirmumie er dødskult, og det er det jeg kan tilby siden jeg ikke har, og aldri har hatt symaskin.”

(Jeg rekker å reflektere over at DETTE er temaet familien snakker om langt inne i den vakre fjellheimen, og samtidig irritert på meg selv fordi jeg aldri fulgte med i håndarbeidstimene, klarte knapt å hekle en gryteklut og dekorere en blokkføyte etui.., var tydelivis mer opptatt av å skravle med venner enn å lære syfag. Det er sånt man kan angre på når en går langt inne i fjellet og diskuterer kostymer med en 7 åring.)

Herman; ” Da vil jeg heller være julenissen ass. JA! Ha,ha,ha! NÅ VET JEG DET! Jeg kler meg ut som julenissen, og så spør jeg; er det noen SLEMME barn her? og så drar jeg av maska og så er det en sånn ond monstermaske under!! DA snakker vi kul halloween kostyme greie ass! Moa-ha-haaaaaaa!!”

Oliver; “Er vi fremme snart eller? Nå GIDDER jeg ikke mer gåing! Skal HERMAN være julenissen? Er det lov??”

Jeg; NEI Oliver, vi er ikke fremme enda og nei Herman skal ikke være julenissen.. Nå KOSER vi oss på tur. Kom igjen alle sammen, nå koser vi oss sant? Og Herman; helt uaktuellt kostymeforslag. Du får ikke ødelegge julenissekostyme eller bruke det til Halloween.”

Herman; ” Jeg skal ivertfall ikke være dopapirmumie – det er dødspinlig mamma..

Jeg; “Greit, da får vi gå å kjøpe et kostyme da..” (jeg hater halloween..)

Herman;”Kan du da kjøpe sånn skjelettkostyme med hode under armen som blør dødsmasse??”

Marius; “Du er bare SÅ barnslig ass Herman. Jeg NEKTER at du skal gå med meg og kompisene mine på Halloween.. Og dessuten, hvis du skal gå RUNDT med et skjeletthode som blør, hvordan skal du da få bært bøtta med godteri da? Hæ,hæ? Bare spør ass.. Jeg bare spør..

Oliver; “Mamma, ER VI FREMME SNAAAAAART??”

Ellers har vi jo snakket om mye annet som heller ikke er helt i samsvar med å gå i fjellet en vakker høstdag; vi snakket om jentelus, bøllefrø – er det noe en mamma og pappa planter i barnet og så bare blir det en rampegutt?, hva de kanskje gjør i egypt og kina akkurat NÅ lissom, hundebæsj er IKKE digg, om at vi vil gjerne vil være like rik som Onkel skrue SELV OM det faktisk ikke går an å bade i penger da det nok gjør veldig vondt,  og dessuten listet opp uoverkommelig lange lister over hva vi ønsker oss til jul.. Og at mammaer er teite som alltid ønsker seg snille barn til jul, for det kan de faktisk ikke lage, klippe og lime. Derimot hadde det vært fint om jeg ønsket meg en pute, siden eldstemann tilfeldigvis lager pute på kunst og håndverkstimene denne høsten, og det er sabla mye jobb faktisk.

Heldigvis for både Oliver og oss andre, så kom vi jo frem tilslutt. Det gjorde vi jo hver dag på tur.. Og da var det grilling av pølser og sjokolade på menyen.(Altså, vi grillet ikke sjokoladen da)

Da var humøret på topp helt til de skjønte at de faktisk måtte hele veien tilbake også! Og da vi endelig kom oss tilbake fra fjellet og ned til hytta, så var det jo viktig å vise akkurat HVOR slitne de faktisk var – de var helt utslitte faktisk! Iallefall likte de å demonstrere det..

<img src=
Når man virkelig bare MÅ demonstrere hvor sliten man er etter en tur i fjellet..

Men man legger jo selvsagt ikke klagebilder ut på sosiale medier hvor fasade er viktigere enn noe annet -selvsagt gjør man ikke det! Så da får man jo opprettholde denna  fasaden ved å ta med bildet man kan vise alle -med følgende tekst: ” Vi har jammen KOST oss på tur i fjellet idag – alle like blide og positive fra start til slutt! (jug selvsagt..og alle vet jo egentlig det også..!)

<img src=

Del  gjerne bloggen -og hvis du vil, så følg meg på instagram også -der deler jeg masse interiørbilder med sjarm og nostalgi; SjarmogKaos på instagram finner du her!

Takk for at du leser bloggen! Stor klem

Cecilie

#interiørblogg #hverdagshumor #halloween #interiørinspirasjon

Kul i puppen. Noe av det verste som kunne skjedd meg..

Det var en sånn typisk drittdag. Det hadde vært altfor mye å gjøre på jobb. Det var grått og vått ute, sur vind og huskaldt inne. Vondt i hodet og dritdårlig humør. Bestemmer meg for å ta en lang, varm dusj mens peisen varmer opp huset og maten godgjør seg i stekeovnen. Så skjer det jeg frykter mest. Jeg står i dusjen og kjenner den plutselig veldig godt. Kulen i høyre pupp. jeg våkner plutselig veldig opp, og kjenner om igjen og om igjen for å være helt sikker. Visst faen var det en kul der. Når kom den? Burde jeg ha kjent den før? Er det kreft? Tankene veksler mellom verstefpallstenkning om kreft, spredning, cellegift og alt som følger med -til å forsøke å roe meg ned med ufarliggjøre det hele. Det er sikkert bare en cyste. Eller?

Rosa sløyfeaksjonen

Som sykepleier vet jeg mer enn godt hva det innebærer å få kreft. Jeg vet det som datter av foreldre som jeg har mistet i kreft. Jeg vet det som venn da en tidligere klassevenninne døde av dette i fjor. Og selv om jeg prøver å være rolig, så har den satt seg. Den svartmalende angsten som knyter i magen. Som holder meg våken på natta. Som gjør meg ukonsentrert og tankefull. Tenk om? Orker jeg det? Dør jeg snart? Hvorfor har jeg ikke vært på mammografi på 4 år? Har jeg oppdaget det forsent?

Denne kulen kjente jeg jo typisk nok en fredag ettermiddag. Den helgen var lang. Og selv om jeg forsøkte å ikke tenke på det, så kom de kjipe tankene hele tiden -som en bomerang av angst. Ovenfor mannen min bagatelliserte jeg det hele og sa det selvsagt var noe ufarlig, helt sikkert! Men inni meg raste alle katastrofetankene. Og jeg tok meg i å gå å kjenne på denne harde, lille klumpen hele tiden. Som et svakt håp om at den allikevel ikke var der. At det var noe jeg bare innbilte meg.

Rosa sløyfeaksjonen

Mandag morgen ringte jeg legen. På grunn av ventetid både hos fastlege og videre til undersøkelse, så kontaktet jeg Aleris. Da fikk jeg time allerede 3 dager senere, samt at jeg da ville få informasjon samme dag -istedenfor å måtte gå tilbake til legen flere dager etter undersøkelsen. Ja det koster å gjøre det privat, men når angsten vrir seg som en kniv i magen så var det viktig for meg å vite snarest. Dessuten var de altså så flinke og beroligende -de så tydeligvis hvor redd jeg egentlig var bak fasaden. Jeg har nemlig fortsatt begarevslen til min venninne ferskt i hjerte og hodet. Hvor vondt og meningsløst det var at hun midt i sitt aktive liv med familie og barn på kort tid var frarøvet livet på en brutal måte. Brystkreft. Med spredning. Fra sprudlende vakker og livlig dame til.. ingenting..

Rosa sløyfeaksjonen

Legen på Aleris var veldig rolig, og etter mammografibilder var tatt gikk vi rett på et nytt rom hvor hun tok ultralyd av puppen og den drittkulen. Etter et minutt kom den beste setningen jeg har hørt på lenge; Du kan ta det helt med ro Cecilie, den kulen er en vanncyste -helt ufarlig. Jeg skal tømme den nå, så er du kvitt både kulen og de vonde tankene. Jeg praktisk talt danset ut av legekontoret den dagen. Nesten litt som å få livet i gave etter noen vanskelige dager med mye angst. Og lovte meg selv å holde alle kontroller regelmessig 2. hvert år -pupper og livmor -#sjekkdeg. Minnet meg selv gang på gang hvor viktig det er.

Dessverre er det mange som absolutt ikke kan danse av glede ut av legekontoret. Altfor mange får motsatt beskjed; dette er brystkreft, vi må starte behandling så snart som mulig. Med alt det innebærer av vanskelige tanker, bekymringer, angst, tøffe runder med cellegift, komplikasjoner, kvalme, utmattelse og kaos. For mange går det heldigvis bra. Men ikke for alle. Min venninne ble en av de som fyller den dystre statistikken.

Det er mye vi ikke kan styre. Men å sjekkes regelmessig -det kan vi. Ikke utsett det “bare fordi”. OM noe er på gang, så er det alltid en fordel å oppdage det tidligst mulig.

Rosa sløyfeaksjonen

Nå er det oktober og kreftforeningens årlige Rosa sløyfeaksjon. Det er mange måter å støtte denne viktige aksjonen. Pengene går til forskning og til tiltak som støtter de som står midt i det og kjemper mot en tøff sykdom. Gå inn på Rosa sløyfeaksjonen og gi din støtte. Selv har jeg selvsagt gitt mitt bidrag, og jeg har også vært på mester grønn og kjøpt disse vakre rosene du har sett bilder av i dette innlegget. Kjøp noen vakre roser med god samvittighet -inntekten går videre til Rosa Sløyfeaksjonen. Og du? Husk å sjekke deg selv.

Del gjerne dette innlegget -jo flere vi er som støtter aksjonen, jo bedre er det. Og kanskje noen trenger en liten påminnelse om å komme seg på mammografi?

En varm klem til alle dere som direkte eller indirekte er rammet -sammen er man sterkere

Cecilie

Sjarm og Kaos på instagram -masse fin interiørinspirasjon! Følg meg gjerne!

#Delmeg #Rosasløyfe #mestergrønn

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top